More than two months has passed since I started studying using the Evionica CBT, and I still haven’t completed more than the three subjects I was done with after the first month. I started working on Meteorology, which is both a hard and interesting subject, but haven’t made much progress. I think I focused too much on my pre-defined schedule, which made it harder to stay focused and motivated. On top of that a lot of unforeseen events (outside of aviation) took most of the time I had available to study. And with the future of the local airplane being a bit uncertain now, I started having doubts about the entire thing.

Det er nå et par måneder siden vår første flytur med baby onboard, og det var på høy tid med tur nummer to. Denne turen ble noen minutter lengre, men ellers var den ganske lik den første.

Frem til i dag er det høyeste jeg har fløyet som fartøysjef 7 360 fot (målt med GPS), og jeg har faktisk aldri vært høyt nok til å måtte fly på flight level (flyr for det meste i kontrollert luftrom). Nærmeste jeg har vært er en tur som passasjer på FL 085. I dag fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe med det.

Når jeg nærmet meg ferdig med grunnopplæringen til PPL(A) bestemte jeg meg for at jeg ikke ville ha noe “lokalsertifikat”, altså et sertifikat som kun funker lokalt. Og første året som pilot kan jeg trygt si at jeg gjorde det jeg kunne for å oppfylle det ønsket. Med både tur til Fagernes, Florø, Notodden, og en to uker lang tur til Nordkapp. I år derimot har jeg ikke vært lenger enn Sola, Sørstokken, Lysefjorden og Folgefonna.

Senhøsten er ikke bare kald og våt, det er også noen virkelig fine dager innimellom. I dag var en slik dag. Med rolig luft, en eviglang solnedgang og et tåkelagt landskap ble dagens tur rett og slett en av årets vakreste turer hittil.

Det er høst på Vestlandet, med alt det fører med seg av dårlig vær og kortere dager. Heldigvis er det også noen lyspunkt innimellom, eller i det minste opphold i det dårlige været. Og når det endelig er bra, kan de lange høstkveldene brukes til litt nattflyging.

Almost a month has passed since I started studying using the Evionica CBT, and I have managed to almost complete three subjects. Almost because a bug in the CBT won’t let me finish the third one. I had initially made a plan I intended to follow every day, but flying and other activities got in the way half of the time. And some of the elements covered are simply so hard that I need some breaks in-between studying. But even though I am slightly behind the schedule I made for myself, I am happy with the progress.

Mørkt og fint vær, da passer det ypperlig med litt nattflyging! Dagens fartøy ble LN-GJP, siden passasjeren (tilfeldigvis instruktøren som lærte meg å fly den der) ikke hadde prøvd slikt i mørket før.

Helt siden det ble klart at familien skulle utvides har spørsmålet om når første flytur med oss alle tre skulle gjennomføres, og i dag ble dagen! Ikke dårlig å ha sin første flytur i småfly allerede før man er et halvt år gammel. Første flyturen ble riktig nok på et mye større fly for et par måneder siden, men dette var utvilsomt en milepæl for hele familien.

Sharing the joy of aviation with others are probably my favorite part of this wonderful activity. And I have for a while dreamt about being able to teach others to fly. I have talked about it with my wife, and my instructor, several times. And now I’m at the point where I have completed most of the prerequisites for the FI(A) training. I only need a little more than 4 hours of dual instrument, and then I have all of it.

I løpet av sommeren og høsten har jeg fått litt flere timer i motorseilflyet, og jeg har blitt mer komfortabel med å slå av motoren i lufta. Noe som er en litt uvanlig setning å skrive som motorflyger…

For å kunne fly VFR-natt med passasjerer må jeg ha en natt-landing i løpet av de siste 90 dagene, på korrekt klasse. Jeg har ikke fløyet VFR-natt siden jeg fullførte nattutsjekken i vår. Så jeg hadde behov for en landing i hvert fly, så jeg kunne bli current på både SEP og TMG. I dag var det fint vær, og jeg var allerede på flyplassen etter et par flyturer, så i dag passet det ypperlig å ta en natt-tur i hvert fly.

At the birthplace of Wilbur Wright you can walk around where Wilbur took his first steps. The house is open, and you can get a glimpse of how life was back then.

The Mid America Museum of Aviation and Transportation is a transportation museum, meaning you will find a bit more than aircraft here. But the majority of the exhibits are aviation related. There’s a little bit of everything here, from civil aviation to aviation in movies and experimental airplanes.

The Museum of Flight & Aerial Firefighting is as the name suggests focused around aerial firefighting, with most of the collection being located outside. The entrance is through the small museum building, which house the gift shop and a few exhibits with some cool artifacts.